Litt historie om Wado Ryu i Norge og norske profiler
I 1969 var Rune Hagen, Arne Nestor, Svein Behrens og Nils Krag med på å starte Oslo Karateklubb. De første zukiene ble slått i gymsalen på Akershus festning. I 1972 ordnet Arne Nestor nye lokaler i Mosseveien 14.
I Oslo Karateklubb startet Arne å samarbeide med andre klubber i landet. På slutten av 1972 ble samarbeidsutvalget for Norges Karate Forbund dannet. Utvalget bestod av en gruppe klubber i Oslo-området, Bergen KK og Kristiansand KK. Det var i året etter, i desember 1973, at man besluttet å danne Norges Karate Forbund der Arne ble valgt som den første formann. Han overlot formannsklubben til Ivar Rivenes i en to-års periode, før han kom tilbake som president i 1976. Samme året var han med på å få karate inn som utvalg i NIF, og startet sin egen karateklubb – Samurai.
Før jul i 1976 kom Sensei Shingo Ohgami for første gang på besøk til Samurai karateklubb. Han var «ekte» japaner, og hadde 5. Dan innen Wado Ryu. Jeg husker enda at han alltid hadde ermene på gi’en brettet opp mot albuene, og når han slo en zuki, smalt det i gi’en hans, noe som ga gjenklang i hele gymsalen på Lindeberg skole. Sensei Shingo Ohgami var imponerende i alt hva han gjorde.
Etter besøket av Sensei Shingo Ohgami, var Arne Nestor delvis klar for å skifte stilart fra Sanku Kai til Wado Ryu. Sommerleiren i 1977 i Tanum ble et vendepunkt. Flere norske klubber var invitert til Tanum for å trene med Shingo. Alle kalte han bare Shingo, eller Sensei i dojoen. Han er da én av to japansk senseier jeg har kjent ved fornavn. Arne Nestor, Helge Dehlin og Petter Wold fra Samurai KK i tillegg til flere andre fra norske klubber, deri blant Geir Henriksen, reiste til Tanumshede på den første Wado Ryu sommerleiren.
Etter sommerleiren besluttet styret i Samurai KK, der Arne Nestor var leder, og som bestod av Marit Nestor, Øistein Riber, Helge Dehlin, og Jorun Hegsum å konvertere til Wado Ryu. Det ble et par sommerleirer og påskeleirer etter dette, men Shingo hadde ikke mye tid til Norge, da han var i ferd med å bygge opp sin egen Samurai Dojo.
I 1977/78 ble det startet opp med landslagssamlinger der en rekke utøvere ble tatt ut. Undertegnede var den første som representerte Wado Ryu og Samurai KK. På disse samlingene ble det invitert gode «fightere» fra England som instruktører, og de to første instruktørene vi kom i kontakt med var Steve Catle og Eugene Codrington. Det viste seg at Eugene Codrington, som på den tiden hadde flere EM og WM bak seg, og var en av verdens beste utøvere, trente i stilarten Wado Ryu under Sensei Toru Takamizawa, som hadde sin egen Dojo i Birmingham. I 1978 gikk Oslo KK over til Wado Ryu, der Rune Hagen, Peter Weetman og Arild Lund var med i styret. Samtidig gikk også Fredrikstad KK som hadde sine trenere fra Oslo over til Wado Ryu. Fra Fredrikstad KK kom Gunnar Holthe, Bjørn Monrad og Dag Lilleby.
I 1980 skiltes våre Wado Ryu veier. Arne Nestor ble i Samurai, mens Helge, undertegnede, Petter Wold, Ole Petter Horgen og John Frammer (de som fortsatt trener) startet Bushido KK med tilhørighet på Oppsal i Oslo.
Vi var nå fire klubber som trente Wado Ryu på Østlandet, men vi kjente til at det var en instruktør på Vestlandet som hadde konvertert fra Kyokushin Kai til Wado Ryu, og hadde startet klubb i Bergen i 1977. Mihajlo Misic (1940-2003) var en meget bra instruktør, men dessverre ingen organisasjonsmann, slik at noe samarbeid mellom øst og vest ble vanskelig.
Etter kort tid som Wado klubb besluttet Rune Hagen å gå tilbake til Nanbu og Sankukai, som ble til Nanbudo. Peter Weetman og Arild Lund ville det annerledes, og Peter gikk med oss i Bushido KK, mens Arild startet Wado KK på strømmen.
Sammen med Fredrikstad KK arrangerte vi i juni 1980 den første felles sommerleiren med deltagere fra Bushido KK, Fredrikstad KK og Wado KK. Etter den andre sommerleiren i 1981 besluttet en samlet gruppe fra disse klubbene å danne et felles forbund som skulle ivareta stilarten, samlinger og treningsleirer. Siden vi valgte å følge Sensei Takamizawa med fornavnet Toru, ble forbundet
kalt Tera Norge, der undertegnede ble første leder. Toru Sensei hadde på den tiden allerede dannet Tera karate kai England, og treningen var selvsagt basert på Wado Ryu Karate Do.
Vi som den gang var Dan graderte, spredte oss litt rund i distriktene der nye klubber dukket opp.
Jeg kom til Sarpsborg i 1981 og trente Bjørn Monrad og Dag Lilleby til 1. Dan i 1983. Samme året startet de Halden KK. Helge tok over Romerike karateklubb, som var startet opp av Wim Von der Heijden og Arne Nestor. Wim var i utgangspunktet judoutøver, og hadde agenturet for Matsuri Budo utstyr.
Selv om Fredrikstad KK hadde blitt til Sarpsborg KK, var vi i 1983 fem klubber i forbundet vårt. Toru Sensei var på den tiden «utfrosset» fra det gode selskap innen Wado Ryu Europa med Suzuki Sensei i spissen. De eneste som aksepterte «utbryteren» var Shiomitsu Sensei , som på den tiden også var en høyt respektert Sensei uten Dojo. Den andre var Kono Sensei 8.Dan Hanchi (1934-2000) som instruerte i Tyskland.
Fram til sommerleiren 1988 var vi Tera Norge. Det året var første gang Shiomitsu Sensei besøkte oss sammen med Toru Sensei, som på disse få årene hadde blitt en skikkelig norgesvenn. Shiomitsu Sensei var nå fast bestemt på å danne Wado Academy, og ville ha med Toru Sensei på laget. Etter rådslaging med sin gruppe i Norge, bestemte han seg for å følge Shiomitsu Sensei, og fra januar 1989 var vi Wado Ryu Norge.
Samme året kom Ohtsuka Sensei og Grandmaster til Europa for å være til stede på det siste felles Wado VM, som ble arrangert i Crystal Palace i London. Alle var samlet under det stevnet, Ohtsuka Sensei, Suzuki Sensei, Shiomitsu Sensei, Shingo Sensei og Toru Sensei. Helge og undertegnende var dommere, der Janne Iversen ble verdensmester i kumite.
i 1990 kom Wado Academy passet, sammen med nytt graderingspensum. Det nye pensumet var vanskelig å fordøye for mange, og det var vel grunnen til at Skedsmo KK (en sammenslåing av Wado KK og Romerike KK) valgte å forlate WRN og slutte seg til Wado Kai, som fortsatt fulgte det gamle pensumet.
Vi var nå Wado Ryu Norge og jeg var fortsatt leder frem til 1993, da noen av oss trakk oss ut av styret, fordi det etter vår mening ble fokusert mer på organisering av et forbund enn trening og stilart.
Helge og jeg var fortsatt kontaktpersonen for Toru Sensei, og ble utpekt som faglig ledere siden vi var gradert 4. Dan, og høyest gradert.
Siden 1996 tok jeg over som leder igjen, og har hele tiden hatt fokus på gode samlinger og å opprettholde det faglige i stilarten vår. WRN vokste bra, og vi fikk stadig nye folk som startet egne klubber. Fram til jeg valgte å gå av som leder av WRN i 2010, hadde vi vokst til 15 medlemsklubber.
Fra 2010 har det vært Ole Petter Horgen som har styrt skuta. Han var også medlem i Samurai KK i 1976 som 15 åring, og kjenner godt til historien som kanskje har forandret, og gitt nye verdier inn i livene våre.
Ole Petter vil helt sikkert fortsette å tilrettelegge trening, konkurranse og den gode sosiale stemningen vi har, til alle nye medlemmer og klubber som kommer til oss fremover.
Med vennlig hilsen
Øistein Riber
Faglig leder Wado Ryu Norge